|
Vi begge liker å ferdes i fjell og natur. Og i tillegg å ha med hund og våpen, ja da blir turen optimal.
Vi er begge i 40 årene, og har vært gift nå i snart 25 år. Vi har en sønn på 23 som har tatt utdannelse på Forsvarets Hundeskole. Men hans engasjement har beveget seg i litt andre retning i forhold til bruk av hund.
Per har vært jeger siden konfirmasjons alderen......Han startet også sitt jeger og hund virke sammen med sin gorden setter Raja. Dette var en stor og flott setter, som ikke ble brukt i prøvesports sammenheng. Men på jakt og turer i fjellet var hun en naturlig følgesvenn.
Rypejegeren og hans hund....
Per er også utdannet saustrømming instruktør. Og avholder sauerenhets kurs i Tromsø Fuglehund sin regi.
Jeg startet mitt fuglehundengasjement i 1990. Da vi fikk irsk setter Raya i hus. Da ble det raskt avlagt jegerprøve, og selv om jaktlaget til Per bedyret på det helligste da, at dem var sikker på at det sto en eller annen plass nedskrevet at kvinnfolk med på jakt var forbudt, - så ble jeg godt tatt i mot, og "en av guttan".
Med engasjement og iver, kom også hund nr 2. Irsk setter Chico fra Bergen. Og ikke minst alle engasjementer i fuglehundklubb sammenheng. Satt som distriktsrepresentant for NISK avd Troms et par år. Det var på en DR samling i Tronheim jeg fikk overlevert Chico. Intruktørutdannelse, både fase I og fase II ble tatt. Og mang en dressurkurs i regi av TFK, ble avholdt. Og ikke minst jaktprøver. Vi begge ble etterhvert meget interressert.
 huldra_til_fjells
Utsikt mot Vengsøya
Etter å ha hatt valper på Raya der vi selv tok to - se omtale på tidligere hunder, ble jeg tiltrukket av en spesiell pointertispe. Nemlig "Trutt" til Svein Anton Andreassen. Og da hun fikk valper kom den første pointeren til oss. Ramfløydalens Anton - en herlig sort/hvitt krabat som smeltet mitt irsk setter hjerte. Her er det rom for andre raser også. Anton ble dessverre skadet i en bilulykke, og vi var nødt til å skjerme han for smerter. i mellomtiden så var Vakkerdalens Vilja fra Torfinn Stenersen/Hanne Støver i Bodø kommet i hus.
Kennelnavnet kom til oss en kveld da vi hadde idemyldring om hva vi kunne tenke oss å ha som kennelnavn. Noen av kriteriene for navn, måtte være at det ikke skulle være stedsrelatert, samtidig som det skulle være et navn vi kunne identifisere oss med. Og ingen navn kom på siden av "RYPEJÆGEREN", for det er jo den livsstilen vi ønsker og har, vi og framtidige valpekjøpere.
|